VIDEO: Ørjan Lunde studerer sivilingeniør i havteknologi på UiB. Studiet ble opprettet fordi næringslivet etterspurte det. – Bedriftene kommer løpende etter oss, sier Ørjan.

Jeg ville studere noe som sikrer meg en jobb og var bærekraftig samtidig. Derfor valgte jeg havteknologi på UiB, sier Ørjan Lunde (21).

Som en av verdens største havnasjoner er det mange muligheter hvis man vil jobbe innen havnæringen i Norge.  I hundrevis av år har ressursene fra havet vært vår viktigste inntekt. Det vil de være i årene som kommer også.

– Jeg ble nysgjerrig på hva dette studiet var og begynte å undersøke mulighetene for å jobbe med hav, sier 21-åringen fra Knarvik når vi møter sivilingeniør-studenten på Realfagsbygget på Universitetet i Bergen.

Viktig for Norge

Havteknologi-studiet på UiB er det eneste studiet i Norge der man kan bli sivilingeniør i havteknologi. Studiet er femårig med integrert master.

UiB har lenge vært ledende på marin forskning både i Norge og Norden. Havteknologistudiet ble opprettet fordi næringslivet etterspurte det.

Havet har vært og kommer alltid til å være viktig for oss i Norge. Bedriftene kommer løpende etter oss, sier Ørjan, som ikke er bekymret for å finne seg en jobb når han er ferdig.

Enorme muligheter

I dag kommer så mye som 70 prosent av eksportinntektene våre fra havnæringen.

Med havområder som er seks ganger så store som landmassen gir havet Norge enorme muligheter, enten det er for fiske, forskning eller for å finne nye og bærekraftige måter for ferdsel, transport og matforsyning.

LÆRER SAMMEN:- Mange tror nok at realfagsstudenter sitter og løser matteoppgaver alene. Men det er en myte, her lærer vi og løser oppgaver sammen, sier Ørjan.

Måler havbunnen med marin teknologi

På havteknologi studiet handler det imidlertid om å måle opp havbunnen for å overvåke tilstanden til havet.

Så mye som 90 prosent av jordas havbunn er fortsatt uoppdaget, og for å kartlegge havbunnen trengs moderne teknologi.

– Allerede etter første år reiste vi ut til sjøs på feltarbeid og fikk følelsen av hvordan dette blir å jobbe med i fremtiden, sier Ørjan entusiastisk.

Nyttig med matte

For å kunne få mest mulig ut av studiet han nå går på, har det vært helt avgjørende med realfagene han tok på videregående.

– Det er fint å se at alle ligningene og formlene fra matte kan brukes til noe nyttig sier Ørjan.

Når han blir ferdig vil han bruke kunnskapen til å videreutvikle næringen.

– Mitt mål er å kunne designe ting offshore, kanskje med vindmøller. Det er bærekraftig og en fin mulighet for meg for å gjøre en forandring, sier han.